Jeg må bare si at jeg ikke har tatt noe særlig tid til å reflektere over at vi feirer Jesus fødselsdag snart. Det er noen små glimt hver morgen når barna åpner en pakke i adventskalenderen. De pakker ut engler og hyrder og plasserer dem i en stall. Maria har kommet, men vi er usikre på om Josef er på plass. Figuren kan også være en hyrde eller konge, men han har ikke krone. Derimot har han en flaske i hånden. Det ser ut som drikkandes. Uansett, men spesielt hvis det viser seg å være Josef, håper jeg det er for bruk av og til. Barn kan være hjelpeløse i Julen.
Det er rart vi er så mange som går i kirken på Julaften. Det er som om vi har ventet hele året på å få komme inn døren. Og så forsterker behovet seg i ventetiden. I andre land er kirkene åpne nesten hele tiden og man kan gå inn døren omtrent når som helst. Men så er det jo bare Norge som er verdens beste land å bo i. Vi har kanskje ikke savn nok til å søke kirken oftere?
Adventure - eventyr
Mange ser på Bibelen som eventyr. Det tror ikke jeg det er, men jeg liker eventyr. Dessuten ønsker jeg meg den nye bibeloversettelsen til Jul.
Mitt eget eventyr må jeg skrive selv. Det er mye i mitt liv som skjer fordi det er en opplagt følge av beslutninger jeg og andre har tatt tidligere. Derfor er det slik at jeg lar ting skje. Jeg trenger ikke styre utviklingen så hardt, ganske enkelt fordi fremdriften er tilstede uansett. Men jeg innser at jeg gjerne vil styre utviklingen litt mer nå. Livet har ikke vært ute av kontroll akkurat, men jeg ønsker en strammere regi fremover. Jeg ønsker er mer bevisst prioritering av tiden. For det er tid som er min begrensede ressurs.
Advisere - underrette, sende melding om
Juleplanene er lagt. Mye likner på tidligere år. Julen er gjenstand for tradisjoner. Jeg har til og med begynt å sende ut årets julekort. Det er ikke tradisjon - å sende dem ut i tide. Men i form og innhold likner de mye på fjorårets... Hva er det vi egentlig sender melding om? Vi oppsummerer litt av året og viser oss frem. Det er vel et behov for å dokumentere tingenes tilstand, et behov for å underrette familie og venner om utviklingen.
Tviler vel egentlig på at de er veldig mye mer interessert enn jeg er i deres kort, men av en eller annen grunn er det hyggelig begge deler. Det er jo en tradisjon. Nesten komisk å sende kort i posten i 2011. Jeg sitter tross alt og blogger i elektronisk medie. Men tidligere i kveld irriterte jeg meg over at jeg ikke kunne bruke kort - til å kjøpe lodd på skoleavslutning...
Min ytring nå må kort og godt bli: God Jul! Jeg mener det - ha en riktig god Jul!
