Advent

Adventus - (Herrens) ankomst.

Jeg må bare si at jeg ikke har tatt noe særlig tid til å reflektere over at vi feirer Jesus fødselsdag snart. Det er noen små glimt hver morgen når barna åpner en pakke i adventskalenderen. De pakker ut engler og hyrder og plasserer dem i en stall. Maria har kommet, men vi er usikre på om Josef er på plass. Figuren kan også være en hyrde eller konge, men han har ikke krone. Derimot har han en flaske i hånden. Det ser ut som drikkandes. Uansett, men spesielt hvis det viser seg å være Josef, håper jeg det er for bruk av og til. Barn kan være hjelpeløse i Julen.

Det er rart vi er så mange som går i kirken på Julaften. Det er som om vi har ventet hele året på å få komme inn døren. Og så forsterker behovet seg i ventetiden. I andre land er kirkene åpne nesten hele tiden og man kan gå inn døren omtrent når som helst. Men så er det jo bare Norge som er verdens beste land å bo i. Vi har kanskje ikke savn nok til å søke kirken oftere?

Adventure - eventyr

Mange ser på Bibelen som eventyr. Det tror ikke jeg det er, men jeg liker eventyr. Dessuten ønsker jeg meg den nye bibeloversettelsen til Jul.

Mitt eget eventyr må jeg skrive selv. Det er mye i mitt liv som skjer fordi det er en opplagt følge av beslutninger jeg og andre har tatt tidligere. Derfor er det slik at jeg lar ting skje. Jeg trenger ikke styre utviklingen så hardt, ganske enkelt fordi fremdriften er tilstede uansett. Men jeg innser at jeg gjerne vil styre utviklingen litt mer nå. Livet har ikke vært ute av kontroll akkurat, men jeg ønsker en strammere regi fremover. Jeg ønsker er mer bevisst prioritering av tiden. For det er tid som er min begrensede ressurs.

Advisere - underrette, sende melding om

Juleplanene er lagt. Mye likner på tidligere år. Julen er gjenstand for tradisjoner. Jeg har til og med begynt å sende ut årets julekort. Det er ikke tradisjon - å sende dem ut i tide. Men i form og innhold likner de mye på fjorårets... Hva er det vi egentlig sender melding om? Vi oppsummerer litt av året og viser oss frem. Det er vel et behov for å dokumentere tingenes tilstand, et behov for å underrette familie og venner om utviklingen.

Tviler vel egentlig på at de er veldig mye mer interessert enn jeg er i deres kort, men av en eller annen grunn er det hyggelig begge deler. Det er jo en tradisjon. Nesten komisk å sende kort i posten i 2011. Jeg sitter tross alt og blogger i elektronisk medie. Men tidligere i kveld irriterte jeg meg over at jeg ikke kunne bruke kort - til å kjøpe lodd på skoleavslutning...

Min ytring nå må kort og godt bli: God Jul! Jeg mener det - ha en riktig god Jul!

i krigens dager

Som liten tenkte jeg ofte det samme når jeg hørte om motstandsbevegelsen i krigens dager. "Jeg ville vært med i motstandsbevegelsen, dersom jeg levde da." En heltemodig tanke fra en ung gutt - men realistisk? De som kjente meg i ungdommen ville trolig bekrefte det. De som kjenner meg nå også. For jeg er idealistisk og langt fra redd for å stå for det jeg tror på.

Min bestemor kan fortelle mye fra de utfordringer de hadde i krigens dager. Hun snakker selvsagt om 2. verdenskrig. Noe både hun og andre beskriver, er samholdet mot en felles fiende. En tydelig og definert fiende er lett å samles mot. Vi har ikke én så tydelig fiende i dag, men vi aner truslene like fullt. Vi lever i høyeste grad i krigens dager. Krigen pågår uten at særlig mange engasjerer seg.

Verdivalgkrigen er vår tids krig. For meg er det ikke først og fremst en verdenskrig, men minst like mye en krig mellom krefter i vår egen del av verden. En borgerkrig med noen bevisste, men flest passive deltakere. Noen agendaer kan være lite tydelig å få øye på, dersom man ikke holder øynene åpne.

Det vanskelig ved verdivalgkrigen er at det krever tid og innsikt å ta stilling. Det er ikke åpenbart at det angår meg. Og det er ikke åpenbart hvilke valg jeg har. Dessuten går ikke den mediesynlige verden under i morgen dersom jeg ikke involverer meg umiddelbart. Det vanskelige ved verdivalgkrigen er enkelt. Det er for enkelt å ikke ta stilling.

Som liten var jeg ganske klar i mitt valg. Som voksen er jeg noe mer uklar. Jeg ser truslene uklart. Jeg er uklar til å ta stilling. Jeg skjuler meg bak mer klare utfordringer i jobb og privatliv. Jeg vet mange verdivalg angår meg. Det er noe tydeligere når jeg ser konsekvenser for mine barn. En lite heltemodig tanke fra en voksen mann - men realistisk. Er jeg fortsatt idealistisk og uredd? Jeg holder ikke øynene åpne, men myser. Kona sier av og til at jeg burde sjekke om jeg trenger briller. Men det er skummelt med utsikt - man kan få innsikt...

Knep!

-Knask eller knep!?!
-Hva gjør dere hvis jeg velger knep, da?
-???...

Tradisjonen tro, går jeg ikke rundt og banker på nabodørene på Halloween. Ikke banker jeg de naboene som kommer hit heller. Fristelsen til å gjøre begge deler er for så vidt tilstede, men jeg lar det ligge.

Dagens beste knep var det vel sønnen på syv som sto for.

-Skal jeg liksom ikke gå ned i lia mer da, eller? Jeg surfer på gjørma med bare skoene, altså!

-Hva med gummistøvler og gummibukse - er det vanskelig å tenke på?

Happy Halloween!

Hushovds tenner

Mens jeg fortsatt trodde jeg hadde lyst til å se mer av ekstramaterialet og reprisene fra dagens etappe av Tour de France, var det svigermors kommentar som fikk meg til å innse at det meste var sett og sagt om dagens gulgutt: "- og så har han så fine tenner!"

Hushovds gule triumfferd varte en dag lenger enn planlagt, men ingen var gått tomme for lovord av den grunn. Oksen klatret som en geit og overrasket seg selv, i tillegg til sine konkurrenter og ikke minst lagkamerater. For lagkameratene på Garmin Cervélo er så overrasket at de sjelden klarer å følge Thor der han er. Kanskje burde team'et sikre gutta riktig posisjon de siste kilometrene av etappene ved å skru på GPS'ene de har på styret. Når HTC Highroad legger elleve mann i rekke, er det vel drøyt å påstå at noen kan matche Cavendish i spurtene.

Frankrike hyller Thor og Edvald. Hvem gjør ikke det? Men når SKY-sjefen uttaler om Boasson Hagen: "– På en skala fra en til ti, så var dette en klar elleve", blir jeg ganske skeptisk. Dave Brailsford hadde jo nettopp sagt: "Dette var ren klasse!" Nå bør han bestemme seg for å promotere Edvald som ren! Bedre hyllester er vel at andre lagledere tar hatten av for nordmennene og Thor blir beskrevet med: "Han er glad som en stor blomst!" (Bonnie D. Ford). Dessuten er den nærmeste konkurrenten Cadel Evans blitt Hushovd-fan!

Jeg liker også Edvald, men har liksom ikke blitt så godt kjent med ham ennå. Derfor er Thor Hushovd min favoritt. - Og så har han så fine tenner!

Fra sjelden bruk av offroad-sykkel til starten på en landeveisæra...

Den vedvarende 40-årskrisen har medført bl.a. innkjøp av biler, båter, tilhenger og diverse sportsutstyr. Nå sist, en landeveissykkel. Idéen bak innkjøpet er enkel: Hvis jeg blir hekta på sykling, kommer jeg raskt i form.

Mot alle odds, tok det under uke fra innkjøp til første testtur. I motsetning til Contador, valgte jeg en kort runde i lokalmiljøet uten el-motor og rotten biff.

Første utfordring ved overgang fra "vanlig sykkel" (offroad) til landeveissykkel er giring. Girhendelene sitter på bremsehåndtakene. Selvfølgelig er nybegynnerfeilen å bremse når man kun skal gire. Jeg unngikk så vidt et skikkelig tryn på vei ned mot sentrum av flomsikre(?) Fetsund.

Neste utfordring er å vende seg til utvekslingen og benytte lette nok gir når man vil sykle raskt. Da jeg endelig fikk opp farten langs toglinjen på vei mot Nerdrum, og var ganske fornøyd med hastigheten, hørte jeg bare susingen av den noe mer erfarne syklisten som fór forbi. Jeg innser at han trolig ikke har bedre sykkel enn jeg har.

Hele halvtimen satt jeg på sykkelsetet på denne første turen. Trolig var det et minutt stående også. Man skal ikke ha mye tyngde på styret - da vingler man ubehagelig mye! Jeg føler meg allerede i bedre form. Det skal ikke mye til. Jeg har bestemt meg for å bli hekta! Vi får se når neste tur blir. Det var i hvert fall godt for kropp og sjel.